Ja då har året mitt starta på Acta bibelskole! Det starta på lørdag klokkå 17.00. Kor eg då møtte opp på imi, å blei tatt imot av någen av de flotte lærerene! Me hadde bli-kjent-leker, og snakkte og koste oss. Prøvde å huska alle de andre 26 navnene. Kan alle nå iallefall! Me er 11 jenter og 16 gutter, så altså alt i alt 27 i klassen!
Så skulle me reisa på villmarkstur/teambuldingstur på mandag, någe eg hadde gleda meg veldig mye til. Å me gjorde masse kjekt den første dagen syns eg(kan ikkje sei ka det va i tilfelle det er någen andre som ska begynna på Acta seinare og lese dette!) Men det va veldig kjekke tur, fram til eg ikkje kunne verme lenger. Eg har kjent store smerter i ryggen sist uka, men håpte veldig at det skulle gå over til mandag. Men det gjorde det ikkje, å det blei en så stor plage at eg ikkje kunne forsetta. Så itte 1 og en kvart dag av turen, så måtte eg reisa hjem. Å denne turen har eg sett så sykt fram til lenge…. har jo hørt så mye om den! Så veldig skuffa over at eg ikkje kunne verme lenger. Men ja, eg vett at det bare er litt av året, men det e jo kjedelig for det om! Men eg koste meg iallfall den tiden eg fekk verme de!
Men viss eg ska se på det positive med det heila, er vell at eg får slappa av med ryggen å ikkje gjør den verre akkurat nå! Og eg e veldig stolt av meg sjøl faktisk, at eg klarte å ta det valget! Eg pleie alltid å verme uansett, og ikkje trekka meg, (Eg er for stolt og sta til å gjør det!) Men eg klarte å faktisk tenka at eg må gi meg!
Og det er jo veldig mange folk som er flinke til å muntra meg opp, så eg har hengt me tri summøringa(viss eg kan sei det sånn) ikveld etter en lang dag med kviling! Så det va jo kjekt!
Og han Prøysen klare jo alltid å muntra meg opp me “Du ska få en dag i mårå”, det va en venn av meg som lærte meg å hørra på denne sangen når eg va lei meg… så då gjør eg det!
Åsså har eg jo tid til å lesa siste bok av Twilight serien, så eg får jo gjort någe.. (sjøl om eg mye heller vil verme på tur!)

Eg er ferdig! Litt skuffa øve slutten! Ellers fin vending i begynnelsen av den sista.
Så kjipt at ryggen streiket då.. Men det var nok lurt av deg å dra hjem;) GOD bedring, min venn!
Catti: haha, du lese fort må eg sei! Eg og e snart ferdig nå:)
Takk Kristin:)