Eg va 6 år og gammal, og dum. Eg trodde at eg satte meg ut på en fantastisk reise i en fantastisk verden. Det va en verden av bøker, blyanter(og fargeblyanter), masse folk, og snille lærere. Det va skole!
Kem såg ikkje fram til å gå på skolen kver dag, kver uka når de va 6 år. Eg elskte i alle fall førskolen (me lærte akkurat det samm
a som du lære i 1.klasse nå, så det blei på en måte 1.klasse). Det va liksom en ny verden, et skritt mot å bli voksen(eller ungdom om du vil)
Vell, nå er eg 19 år, eg har snart gått 13år på skolen. Å eg kan vell sei at eg glede meg veldig mye til eg er ferdig. Ja, det kan ver det blir tungt, å eg blir jo bare eldre og eldre nå. Men, det ska piskadausken bli deilig å bli ferdig nå!
Men eg har hatt bra år og selvfølgelig, gjort mitt besta vil eg då sei sjøl. Jobba hardt og godt, og lært mye. Har i alle fall lært å skriva og lesa, å det trenge eg i alle fall:)
Å eg tar meg ett vell fortjent “fri år” neste år. Og glede meg til å se ka Gud har planer for meg. Nå ska eg inrømma å sei at eg er litt usikker på om det blir Acta, men ingenting er sikkert ennå!
Se lika ung og dum som nå, ane fred og ingen fare!
