I går lærte eg någe. Ja, du hørte riktig, Camilla lærte någe! I know, it´s shocking!!
Me kjørte på den glade landevei i trondheim, mot Hell(Værnes). Me var fire glade jenter på tur, i alle fall så glad som me kunne bli.
Karoline(den fine) satt å snakkte om den fæle oppveksten med så mange elger rett utenfor huset. Hennes traumer mot elgen, kor skumle de fakitsk e. Charlotte(kræsjeren) nikket med. Monika(glad laksen) fortalte om den skoleveien hvor hun kunne oppleve elger 5 meter unna.
Mens jeg(hu me dott bak) sa at nei nei, elger er jo drit kult jo! (Heile perioden de hadde snakkt om elg, så hadde eg tenkt at kor kult det hadde vært å virkelig sett en elg). Plutselig i min settning “Eg sko gjerna likt å sett en el…. ELG! SE, en Elg!!!”
Å ut på det andra kjørefeltet hoppa plutselig en elg ut! Nei, det va heilt utrolig, utrolig morsomt i alle fall. Elgen står å ser på oss, så begynne han å springa mot bilen som komme mot han i det andra kjørefeltet, finne ut at dette er ikkje så lurt, så han begynne å springa mot oss som står i ro.
Så hoppe han over i vårt kjørefelt, ser på oss, og springe ut på marken igjen.
Før det så hadde og Charlotte kræsja. Og rett før hu kræsja så hadde me snakkt om kræsjing(så det va to utrolige happeninger på en kjøretur).
Etter det satt Monika og håpte på “sjokoladekake på veien, sjokoladekake på veien”.
Så be careful what you wish for, det kan kanskje skje! 
