Inspirerende tur!

”50 000”, ”nei, nei, 30 000”, ”okay, 30 000.”

Der fekk me summen fra 25 norske kroner ner til sånn ca.16 norske kroner.

16 kroner(30 000 kip) for at en tuk-tuk sko kjøra oss rundt halle byen.

 

 

Turen våras starta 17.februar, der me traff kverandre på sola flyplass ein itte ein.

Flyturen til Amsterdam og til Bangkok gjekk veldig fint, utenom flymaten. E det någe eg hate og ikkje kan fordra av mat, så e det flymaten. Off!

Me ankom Bangkok, Thailand og prøvde å komma oss ut av flyplassen så fort som mulig.

Blei møtt av mange thai folk som ville at me sko ta deiras taxi. Til slutt ende me opp i en pirat-taxi utenfor som kjørte oss til togstasjonen, ”Hua Lampong.”

Frode hadde en fin samtale med taxi sjoføren, ”we og to train, you know, tut-tut.”(Med håndbevegelser).

Mannen kunne ikkje engelsk, så Frode blei kjent me han me å sei bilnavn. Me satt rundt 5 timer på ”KFC”, Kentucky Fried Chicken.

Me hadde 1.klasse plasser på toget som tok rundt 12 timer til Laos. Eller til grenså Nong Khai.

Me blir lurt av någen tuk-tuk sjofører som kjørte oss ein plass for å få tak i visum, men de hjalp oss bare å fylla ut någe greier, og gratis tur fra grenså i Laos til sentrum. Å komma over grenså tok litt tid, å det va lang ventetid. Men me tålmodige nordmenn klarte oss fint.

Når me kom over på den andre siå satt Bjarte å venta på oss.

Det me fekk oppleva i Vientiane, hovedstaden til Laos de dagene me va der va veldig god mat og billig mat. Veldig god mat! (ja det vell egentlig det…)

Neida, men sol va det jo, og me gjekk i sommerklær, men ingenting å bli brune av. Og jenter i Laos får ikkje gå i spesielt korte klær, eller må dekka det mesta, så ingen singelet på oss eller någe sånn.

Både eg og Kudi hadde me oss videokamera, så me filma litt. Han den proffe delen, eg merr ferie filming. Kudi ska laga misjonsprosjektfilm til gand kirkå. Mens eg… eg ska ikkje laga någe akkurat.

 

Laos kirkå:

Torsdagen på kvelden va me på lovsangs å bønnemøte va ufattelig inspirerande, eg forsto ingenting egentlig utenom at eg fekk me meg et bibelvers.

Men det va bare konge å ver der. Se kor engasjerte de va og kossen de tilba.

De hadde kanskje dårlig lyd, plass og alt det der. Bandet og de som sang sto i et hjørna og en sto bak taler stolen og sang. Men lovsangen va så ekte, det va ikkje fokus på någen ting utenom Gud, va fantastisk!

De sang på laotisk, men det va gøy å kunne lovsynga igjen. Det va en litt kjent hillsong sang som kom, så då sang eg me på engelsk.

Me på turen fant ut at de trenge en Magnar. At Gand kirkå sko tjena penger inn så de kunne senda ner Magnar for å læra de kossen de styre lyd.

Traff 4 jenter fra kristiansand som va på backpacking gjennom Asia som va me i kirkå og spiste me oss ittepå.

 

Vang Vieng:

Fredag leide me 2 scootere utenom den Bjarte allerede har sjøl og kjørte 4 nord til Vang Vieng.

Bjarte og Ingvild(som bege bor i Laos) på en scooter, Frode og Marit på en, og Kudi og meg.

Kudi har aldri kjørt scooter før… ALDRI. Før me kom til Laos, og me starte me å kjøra 4 timer i Laos. Der den einaste trafikk regelen de har e vikeplikt til høyre, I EN RUNDKJØRING. De har kanskje 2 rundkjøringer. J

Litt redd i begynnelsen ska eg innrømma. Men veldig fine tur, masse fin natur og landsbyer, som ikkje har sett så mange kvite i sitt liv.

Vang Vieng e en liten by, litt merr turister. Me tok en kajakk, tubing og landsbytur.

Der me satt i tuber inn i en lang vanngrotta, veldig stilig. Og kajakk tur i noen timer ner en flott elv.

Langs denne elvå så va det barer øve alt der du kunne få ”Happy shake, happy tea, mushroom sandwich, happy pancakes”. Mange Happy turister der nere.

Når me spiste på restaurant(frokost, lunsj og middag), så satt me under bordene på puter men bordene va oppå plattformer (på en måte). Der låg me å såg ”friends” eller ”family guy”. Du gjekk på den restauranten som viste det du ville se.

 

Kjekke samtale:

Søndagen når me kom tilbake til Vientiane me scooterne. Solbrente heile gjengen og eg me brannsår på foten så drog me til kirkå igjen. Der satt me å venta på å få intervju me en av pastorene der.

Eg å Marit satt lenge å venta ute. Eg tenkte eg kunne få någe ut av det, så eg gjekk bort til to ungdommer rundt min alder eller eldre som vinkte meg bort. De spurte om eg kunne hjelpa de med å oversetta en engelsk sang for de forsto ikkje alt de sa. So I didJ

Og itte det satt eg nesten en time å snakkte me Sith(Sid, Sitt vett ikkje kossen det skrives nei). Me snakkte om ungdomsarbeid i laos og i norge, musikk, ka ungdommene gjør i den kirkå o.s.v. Fekk vita veldig mye om kossen det e der, veldig kjekke samtale. Ungdommer som virkelig brenne for Jesus:)

Ittepå under intervjuet så fekk me hørra mye om Laos historie og kristendommen.

Det va kjempe interessant.

De har ikkje lov til å invitera folk til kirkå eller fortella Gud utenfor kirkå.

Siden 1990 har kirkå vokst fra 3000 til dagens 200 000. Men offisielt sett e det 80 000 medlemmer, fordi myndighetene e redde kirkå skal oppfattes som sterke og store.

Me fekk ikkje lov til å filma når han fortalte den lange historien om kossen kirkå oppsto og sånn for me kunne bli stoppt på grenså og viss de då fekk tak i tapen me det på så kunne det føra til problemer.

Ei kirka blei brunne ner i Laos 14.februar litt lenger nord fra hovedstaden der me va. Det e ikkje någe mange visste, fordi de slår det ikkje opp på nyhetene eller i aviser.

Det e ganske sykt egentlig, å fryktelig dumt.

 

Mitt inntrykk:

Det eg sitte igjen me itte denne turen, e tanker om den friheten me har men ikkje tar den til oss og bruke den ikkje godt nok.. mens de har ikkje frihet til någe egentlig, eller myndighetene seie de har det for å få støtte fra andre land. Og myndighetene seie de har det men de har det ikkje.Me har friheten til å fortella andre om Jesus, til å evangelisera, me tar ikkje alltid til oss den friheten som me har.Be for Laos, og be for kirkene der nere. 

Veldig kjekk og inspirerende tur!